Månedskonkurransen med tema «Landskap» er juryert av Stavanger fotoklubb med veldig utfyllende kommentarer 🙂
1. plass Linn Hustad – «Ro og orden»
Juryens kommentar:
Helhetsinntrykk:
Bildet utstråler ro, kontroll og en nesten meditaiv orden. Det er minimalistisk, men samidig
rikt på nyanser. Samspillet mellom landskapets former og det dramatiske været gir en tydelig
visuell idenitet og et modent fotografisk uttrykk.
Innhold:
Motivet er enkelt: bølgende åser, en rad med trær og en tung himmel. Likevel er det nettopp
enkelheten som gjør bildet sterkt. Trærne fungerer som et menneskelig avtrykk i et ellers
urørt landskap, og gir skala og rytme. Innholdet føles gjennomtenkt og bevisst valgt –
ingenting virker tilfeldig.
Perspektiv:
Perspektivet er lavmælt og balansert. Fotografen står ikke høyt eller lavt dramatisk, men lar
landskapet bre seg horisontalt. Dette forsterker følelsen av stabilitet og tidløshet. De lagvise
åsene i bakgrunnen gir god dybde, og perspektivet leder blikket rolig innover i bildet uten å
stresse betrakteren.
Teknisk kvalitet:
Teknisk sitter dette svært godt:
Skarphet: Presis der den skal være, med naturlig mykhet i bakgrunnen som gir dybde.
Komposisjon:
Komposisjonen er kanskje bildets sterkeste side.
Den horisontale inndelingen i flere lag skaper en rytmisk struktur.
Trelinjen fungerer som et naturlig fokuspunkt og visuell ankerlinje.
Den svake buen i åsen gir bevegelse i et ellers rolig bilde.
Mørkere forgrunn gir en solid base som holder hele bildet “nede på bakken”.
Alt føles balansert, nesten musikalsk – som noter plassert med vilje.
Fortelling og stemning:
Bildet forteller ikke en konkret historie, men det formidler en sterk stemning. Det kan leses
som: orden vs. kaos (den kontrollerte trelinjen mot den urolige himmelen),
stillhet før eller etter uvær, eller et bilde på menneskets forsøk på struktur i naturens
uforutsigbarhet.
Dette åpne tolkningsrommet er en stor styrke i konkurransesammenheng.
Forsiktig forbedringspunkt (hvis man må lete):
Hvis vi skal være ekstremt pirkete, kunne man vurdere om forgrunnen er ørlite tung i
nederste kant – et marginalt kutt eller lysning kunne gjort bildet enda lettere. Men dette er
mer en smakssak enn en reell svakhet.
Eksponering: God kontroll i både høylys og skygger, spesielt i skyene.
Kontrast: Nydelig balansert – nok kontrast til å skape separasjon, men ikke så mye at
detaljer går tapt.
Sort/hvitt-konvertering: Svært vellykket. Tonene er rike og nyanserte, og fraværet av
farger gjør at form, lys og tekstur får hovedrollen.
2. plass Trond Kjetil Holst – «Landskap i blått»
Juryens kommentar:
Helhetsinntrykk:
Bildet er poetisk, kjølig og stemningsmettet. Det føles nesten mer som et minne eller en
følelse enn et konkret sted. Den blå tonaliteten binder hele motivet sammen og gir et
konsekvent, nesten drømmeaktig uttrykk. Dette er et bilde som inviterer til stillhet og
kontemplasjon.
Innhold:
Motivet er minimalistisk: hav, fjell og himmel – men fremstilt på en måte som visker ut klare
grenser. Fjellene blir mer som silhuetter eller skygger, og havet oppleves nesten som en flate
av tid snarere enn vann. Det mangler et tydelig “objekt”, men det er også en del av
intensjonen: dette handler mer om stemning enn om sted.
Perspektiv:
Perspektivet er flatt og rolig, med et langt utsyn. Fjellformasjonene i bakgrunnen skaper
dybde gjennom lag-på-lag, men uten sterk kontrast. Det gir en myk romfølelse, men også
mindre dramatikk enn i et bilde med tydeligere perspektivbrudd. Det er et bevisst valg som
støtter den rolige helheten.
Teknisk kvalitet:
Teknisk er dette gjennomført, men mer subtilt enn vinnerbildet:
- Fargebruk: Den blå fargepaletten er konsistent og stemningsskapende. Nesten
monokrom, men med fine nyanser. - Eksponering: God kontroll, spesielt i overgangene mellom himmel og fjell.
- Lukkertid / bevegelse: Havets myke struktur tyder på lang eksponering, noe som
forsterker det drømmende uttrykket. - Korn/støy: Eventuell kornstruktur oppleves som organisk og passer godt til uttrykket.
Alt er teknisk solid, men mindre “presist” enn vinnerbildet – mer følelse, mindre kontroll.
Komposisjon:
Komposisjonen er enkel og horisontal: - Den mørke fjellformen til høyre fungerer som et visuelt motpunkt.
- De diagonale fjellene i bakgrunnen leder blikket innover.
- Store flater med samme fargetone skaper ro, men også mindre spenning.
Her ligger kanskje forklaringen på 2.-plassen: komposisjonen er vakker, men den mangler et tydelig ankerpunkt som holder blikket lenge. Den er mer atmosfærisk enn strukturell. - Fortelling og stemning:
Dette bildet forteller ikke en historie i tradisjonell forstand – det formidler en tilstand: - ensomhet
- stillhet
- overgang (dag til natt, klart til uklart, fast til flytende)
Det føles nesten musikalsk, som en lang, lav tone. Veldig sterkt for den rette betrakteren,
men mindre universelt enn vinnerbildet.
Forsiktig forbedringspunkt:
Et svakt løft i lokal kontrast i fjellene i bakgrunnen, eller en anelse mer separasjon mellom
hav og horisont, kunne gitt bildet litt mer dybde uten å ødelegge stemningen. Men igjen:
dette er smak, ikke feil.
3. plass Lena Pettersen – «Høstglød»
Juryens kommentar:
Helhetsinntrykk:
Bildet er vakkert, balansert og umiddelbart tiltalende. Det har en tydelig naturromantisk
kvalitet, med høsfarger, stille vann og snødekte fjell. Dette er et bilde som “sitter” med én
gang – trygt, harmonisk og teknisk overbevisende.
Innhold:
Motivet består av flere velkjente og sterke landskapselementer:
- siv og løv i forgrunnen
- steiner i vannet som mellomgrunn
- fjell og dal i bakgrunnen
Alt dette fungerer godt sammen og gir en rik naturopplevelse. Samtidig er motivet relativt
klassisk – et vakkert norsk fjellvann i høstlys. Det er lite som ufordrer betrakteren eller bryter forventningene, men det er heller ikke nødvendigvis meningen.
Perspektiv:
Lavt perspektiv gir god dybde og trekker betrakteren inn i bildet. Forgrunnen er dominerende og detaljrik, og leder blikket videre mot steinene og fjellene. Perspektivet er godt valgt og effektivt, men også svært velbrukt i landskapsfotografi – det føles kjent.
Teknisk kvalitet:
Teknisk er dette meget sterkt: - Skarphet: Gjennomgående høy, fra forgrunn til bakgrunn.
- Eksponering: God kontroll i både himmel, snø og refleksjoner.
- Farger: Naturlige, varme høsttoner i fin kontrast til det kjølige fjellandskapet.
- Lang eksponering: Gir vannet en rolig, silkemyk flate uten å bli for glatt.
Dette er håndverksmessig svært godt utført – lite å trekke for på det tekniske.
Komposisjon:
Komposisjonen er klassisk, men effektiv: - Tydelig tredeling mellom forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn
- Steinene i vannet fungerer som naturlige stoppunkter for blikket
- Dalformen leder øyet innover i bildet
- Refleksjonene gir balanse og ro
Samtidig kan komposisjonen oppleves som litt travel i forgrunnen. Det er mye informasjon
nederst i bildet, og øyet får ikke helt samme ro som i 1.- og 2.-plassen.
Fortelling og stemning:
Bildet formidler en klar og behagelig stemning: - ro
- høstlig stillhet
- naturens overgang mellom årstider
Det forteller ikke en unik eller personlig historie, men gir en sterk og universell
naturopplevelse. Dette er et bilde mange kan like – kanskje nettopp derfor mister det litt
særpreg i konkurransesammenheng.
4. plass Knut Forberg – «Mot veis ende»
Juryens kommentar:
Dette er et stemningsfullt og visuelt sterkt bilde med tydelig retning og dramatikk.
Veien fungerer svært godt som ledende linje og gir bildet en klar fortelling om bevegelse,
reise og forventning. Samspillet mellom den svingende veien, kystlandskapet og det tunge
været skaper en rå og ekte atmosfære. Lyset i skyene tilfører dybde og dramatikk uten å bli
overdrevet, og eksponeringen er godt kontrollert.
Samtidig er uttrykket relativt klassisk, og hovedmotivet (veien) er svært dominerende i
bildeflaten. Litt mer visuell balanse eller et sekundært blikkfang kunne gitt bildet et ekstra lag
og gjort det mer minneverdig. F.eks. hvis personen i enden av veien hadde vært mer
fremtredende.
Et solid, velkomponert landskapsbilde med sterk stemning.
5. plass Torstein Johansen – «Reynisfjara »
Juryens kommentar:
Dette er et stemningsfullt og konsekvent bilde med et tydelig, personlig uttrykk.
Den kjølige blåtonen og lange eksponeringen gir en rolig, nesten melankolsk atmosfære.
Overgangen mellom det silkemyke havet og den grove, mørke stranden fungerer godt som
kontrast, og horisonten leder blikket naturlig mot landformasjonen i bakgrunnen. Bildet
formidler ensomhet og storhet på en stillferdig måte.
Samtidig er helheten svært mørk, særlig i forgrunnen, noe som gjør at mye visuell
informasjon forsvinner og blikket får færre holdepunkter.
Et gjennomført og poetisk bilde med sterk atmosfære – men som med litt mer lys eller
tydeligere fokuspunkt kunne løftet seg ytterligere.
6. plass Tom Jenssen – «Guldberghej»
Juryens kommentar:
Dette er et kraftfullt og uttrykksfullt sort/hvitt-bilde med tydelig dramatikk.
Den tunge himmelen og lysstrålene som bryter gjennom skydekket skaper en sterk visuell
spenning og gir bildet et nærmest episk preg. Veien fungerer som en effektiv ledende linje
som trekker blikket inn i motivet, mens trærne danner et stabilt og naturlig anker i midten av
bildet. Korn og tekstur understøtter det rå, tidløse uttrykket godt.
Samtidig konkurrerer flere sterke elementer om oppmerksomheten – himmel, lysstråler, vei
og trerekke – noe som gjør helheten litt mindre konsentrert enn i de høyere plasserte
bildene. En noe strammere komposisjon eller et tydeligere hovedfokus kunne gitt bildet mer
ro og slagkraft.
Et stemningssterkt og teknisk solid bilde med mye karakter, men som i
konkurransesammenheng taper litt på kompleksitet fremfor klarhet.
7. plass Eirik Mikkelsen – «Hellfjordens tinder»
Juryens kommentar:
Dette er et vakkert og storslått landskapsbilde med tydelig “wow-faktor”.
Panoramautsnittet gir en sterk følelse av rom, og de lagvis fjellrekkene skaper god dybde og
rytme. Det lave, varme lyset modellerer terrenget fint og gir flotte kontraster mellom
solbelyste topper og skyggelagte daler. Teknisk er bildet svært solid, med god skarphet og
velkontrollerte farger.
Samtidig er motivet i stor grad spektakulært i seg selv, og bildet lener seg mer på naturens
dramatikk enn på en tydelig fotografisk idé eller et klart fokuspunkt. Øyet får mye å ta inn,
men mangler ett sted å hvile lenge.
8. plass Torbjørn Sundheim – «Kystlandskap»
Juryens kommentar:
Dette er et sterkt og gjennomtenkt sort/hvitt-bilde med klar symbolikk.
Ankeret i forgrunnen fungerer som et tydelig og effektivt blikkfang, og skaper en fin kontrast
mot det åpne havet og det lille fyrtårnet i bakgrunnen. Samspillet mellom det tunge, nære
objektet og den fjerne horisonten gir dybde og en stille fortelling om kyst, tid og menneskelig
tilstedeværelse. Sort/hvitt-behandlingen er velvalgt og understreker teksturene i stein, metall
og sjø.
Samtidig er hovedgrepet ganske direkte: forgrunnsobjekt + bakgrunnselement. Fortellingen
blir tydelig, men også litt forutsigbar sammenlignet med bildene på 1-7. plass. En mer uventet
vinkel, eller et sterkere lysøyeblikk, kunne gitt bildet et ekstra lag. I tillegg kunne en annen
blender gjort ankeret skarpere.
Et solid, velkomponert bilde med klar idé.
9. plass Stian Hansson – «1»
Juryens kommentar:
Dette er et teknisk imponerende og visuelt rent fjellbilde med tydelig kraft og presisjon.
Den markante hovedtoppen dominerer komposisjonen og gir bildet en klar struktur og
retning. Sort/hvitt-behandlingen fremhever fjellets form, tekstur og lys på en svært effektiv
måte, og kontrasten mellom snødekte flater og mørkere fjellpartier gir god dybde.
Eksponering og detaljkontroll sitter svært godt.
Samtidig er uttrykket relativt stramt og dokumentarisk. Bildet formidler storhet og naturens
monumentalitet, men gir mindre rom for personlig tolkning eller fortelling enn bildene
høyere på listen. Det er mer beskrivende enn fortellende.
Et svært solid og teknisk sterkt bilde – men i konkurransesammenhengen blir det litt mer
klassisk fjellportrett enn et bilde som utfordrer eller overrasker.
10. plass Emil C. Fredhammer – «Jægervassåsen »
Juryens kommentar:
Dette er et fargerikt og klassisk landskapsbilde med tydelig høststemning.
Kontrasten mellom de varme høstfargene i forgrunnen og de kjølige, snødekte fjellene i
bakgrunnen fungerer svært godt og gir bildet umiddelbar visuell appell. Skyformasjonene
tilfører dynamikk og retning, og eksponeringen er jevnt kontrollert med god detaljgjengivelse
gjennom hele bildet.
Samtidig er uttrykket ganske tradisjonelt og nært det vi forbinder med et “pent”
landskapsmotiv. Bildet mangler et tydelig hovedfokus eller et mer personlig grep som skiller
det klart fra mange lignende fjell- og høstbilder. I konkurransesammenhengen blir helheten
derfor mer dekorativ enn fortellende.
Et solid og tiltalende bilde med god teknisk kvalitet.